O Holter-Hovind 1934-1943
Som det fremgår i avsnittet ovenfor hadde O. Holter-Hovind sin åpningsannonse i «Indre» den 12 mai 1934:

Hallo Setskog !

I dag åpner O. Holter-Hovind velass. landhandleri i tidligere Setskog Spareforenings lokaler.

Gode varer. God behandling.

Shell bensin & smøreoljer.



Fru Valborg Holter-Hovind opplyste sommeren 1997 at da familien kom til Setskog i 1934 var forretningslokalene sterkt nedslitt, slik at alt måtte males. Bygget ble overtatt av et nystiftet eiendomsselskap A/S Foreningen hvor stort sett de gamle aksjonærene i Setskog Spareforening ble aksjonærer.



Av ansatte i Holter-Hovinds driftstid har vi kunnet registrere: Ragnhild Fagermoen (gift Arnesen), Ole Holmedahl, Rakel Holmedahl, Olaf Nyborg,Gudmund Sverre og Iris Tingsrud.



Holter-Hovind hadde en Fargo lastebil 1939-modell og en Ford varevogn de siste driftsårene under krigen. Privat hadde de en Citroën 11 Sport personbil som var kjøpt gjennom Kasper Skjæggenæs.



Sommeren 1997 var Per Jahre så heldige å få møte fru Valborg Holter-Hovind (senere som enke gift Kirkeby). Hun er blitt 91 år og kunne fortelle mange historier fra landhandeltiden på Setskog. På samme møte hadde Per Jahre også fått hennes tidligere ansatte Gudmund Sverre og Ragnhild Arnesen til å komme. Det ble et minnerikt møte. Det ble foretatt en rundgang på huset som ble ombygget nede innvendig etter 2. verdenskrig. Ikke alt viste seg å være opprinnelig bygd, slik som en trodde.

Ove Holter-Hovind ble syk på forsommeren 1943 og døde etter et kort sykeleie.

Han ble behørig minnet i lokalavisen.




Annonse i «Indre Akershus Blad» tirsdag 29. juni 1943:



Min inderlig elskede mann,

min snilde og omsorgsfulle pappa

kjøpmann

Ove Holter Hovind

døde fra oss på

Oslo militære sykehus den 26-6.

Valborg, Odd.

Familien.

Begravelsen foregår ved

Sørum kapell

fredag den 2. juli kl. 15.30.

Middag på Kuskerud etterpå.

Bekjentgjøres kun på denne måte.



Notis i «Indre Akershus Blad» lørdag 3. juli 1943:

Dødsfall.
Kjøpmann Ove Holter-Hovind, Setskog er avgått ved døden, etter et kort sykeleie bare 35 år gammel.

Avdøde var fra Fetsund og er sønn av gårdbruker Holter-Hovind på store Hovind i Fet. For vel 10 år siden kom han til Setskog, hvor han slo seg ned som kjøpmann. Med sin store elskverdighet og framfor alt rettskaffenhet fikk han straks en stor kundekrets, som jevnt og sikkert har øket i de senere år. Avdøde var grei som få og hadde dertil et godt humør. Han var en av de som man sårt trenger flere av i vårt land.

Budskapet om hans død som kom så plutselig vakte stor sorg blant hans mange venner og bekjente, og for bygdas innvånere et stort savn.

Fred med minnet.



Artikkel i «Indre Akershus Blad» lørdag 10. juli 1943:

Ove Holter-Hovind.

In memoriam

Søndag 27. juni gikk et smertelig sorgens budskap over Setskog, da det ble kjendt at kjøpmann Ove Holter-Hovind var avgått ved døden.

For kort tid siden ble han syk og innlagt på Det Militære Sykehus i Oslo.

Alle hadde håpet at det var noe forbigående, men det viste seg snart å være av alvorligste art. Lørdag 26. juni døde han av hjernehinnebetennelse.

Ove Holter-Hovind var født på Hovind i Fet 1908 og utdannet som handelsmann.

For vel 9 år siden kom han til Setskog hvor han drev assortert landhandel i A.S. Foreningens tidligere lokaler. Han var en meget dyktig forretningsmann, som gikk helt inn for sin gjerning og ikke sparte seg, når det gjaldt å tilfredsstille sine mange kunder. Han var et mannfolk i all sin ferd, men hadde samtidig et overskudd av ungdommens umiddelbarhet og lyse sinnelag, som gjorde ham respektert og avholdt av alle han kom i berøring med.

Holter-Hovind var medlem av Setskog herredsstyre og var ved sin død formann i fattigstyret. Sine verv røktet han på en udmerket måte. Jakt var hans største hobby. Når han før om årene undte seg noen fridager, bar det til fjells på hare og rypejakt. Når han talte om fjellet og jakten, kunde han bli betatt av en ren gutteaktig begeistring og glede.

Nå er det borte - en tom plass som ingen kan fylle i det vakre hjem. Bunnløs er sorgen for hustru og barn, men en dyrbar gave er de rike og kjære minner fra de lyse og lykkelige år de fikk leve og virke sammen. Den største glede midt i sorgen er det levende håp om en gang å få møtes igjen der hjemme, hvor alle tårer er tørret av - for aldri - nei aldri mer å skilles.

Den 2. juli ble han bisatt fra kapellet på Sørum kirkegård under ualmindelig stor deltagelse. Kapellet kunne på langt nær romme den store skare av slekt, naboer og venner som vilde følge avdøde til det siste hvilested.

Et veld av vakre kranser talte sitt eget sprog. Hvor sårt og vemodig føltes det ikke å vite at der under blomsterprakten sov Ove Holter-Hovind den siste søvn. Hvor et slikt dødsfall virker rystende, og i stillheten om båren var det nok mange som spurte seg selv: «Hvorfor skulde dette skje?» For oss kan det synes så meningsløst og uforståelig, men den allmektige Gud ser lenger enn vi hvis største mål er å frelse hver menneskesjel, han har også en mening med dette. Han sender av og til et slikt jordskjelv i vår vei, fordi han vil minne oss om livets alvor og uvisshet. Ingen kjenner dagen før solen går ned. Hvordan står min sak? Er jeg rede når kallet lyder?

Etter et sørgepreludium ble sunget 3 vers av salmen «Velt alle dine veie», hvoretter sogneprest Lunder forrettet ved båren. I tilknytning til Es. 30,15: «I stillhet og tillid skal eders styrke være», talte han varmt og gripende. Han viste de sørgende veien til ham som alene kan gi styrke og kraft under livets tyngste sorger og prøvelser. Etter talen sang forsamlingen «Leid milde ljos igjennom skoddeeim».

Deretter ble en rekke kranser lagt på båren. Sokneprest Lunder la på kransen fra hustru og barn, lærer Østbye en krans fra barndomshjemmet og brødrene, samt en krans fra Setskog sykepleieforening og en fra kundekretsen. Olaf Nyborg la på kransen fra avdødes personale, kjøpmann Heggedal fra kolleger i Setskog, Petter Fagersand fra Setskog fattigstyre, M. Ødegaard fra A.S Foreningen, kjøpm. Berger fra foreningen «Aktiv». Alf Jahr bragte en praktfull krans fra ungdomsklubben i Fet og pastor Finholt en krans fra naboer i Setskog. De mange varme takkens ord vidnet om hvor avdøde var elsket og avholdt av alle. Sokneprest forrettet ved graven. Før og etter jordfestelsen ble sunget «Den store hvite flokk» og «Tenk når engang samles skal».

Så hadde Ove fått sitt siste hvilested. Med blottet hode og dugget blikk stod den store skare i solskinnet om hans grav.

Her var det store punktum satt for et travelt og virksomt liv, hvor en ung og sterk mann i sine beste år - umistelig for hjemmet og bygda, - så plutselig ble revet bort. Takk for hva du gav og hva du var!

Fred over ditt kjære minne!

Etter jordfestelsen ble alle budne til middag i fru Holter-Hovinds vakre barndomshjem på Kuskerud. Størstedelen fulgte innbydelsen, og i de lyse og rummelige stuer ble de 170 gjester mottat og bevertet på en udmerket måte.

Nu er dette også et minne blant alle minner.